Valgkampen går inn i siste runde – klima glimrer igjen med sitt fravær.

Det er både rart og gjenkjennbart!

For snart 20 år siden tok jeg et verdivalg og gikk inn i fornybar bransjen. Jeg ønsket å jobbe med energi løsninger som reduserer utslipp og bygger en bærekraftig fremtid.

Klimapolitikken har alltid fulgt konjunkturene – i mange ti-år. Da jeg stod på scenen i Haugesund under Energirike konferansen i 2013 og snakket om hvorfor Norges første havvind konsesjon havarerte, var oljeprisen på vei opp og klima og industri omstilling falt ned på agendaen.

💡 EU har gjennom de siste 20 årene satt tydelige retninger – og de siste fem årene har tempoet i energi- og klimapolitikken skutt fart.

·       2005– ETS Kvotesystem

·       2008– 20-20-20-målene

·       2014– 2030-rammeverket

·       2019– European Green Deal

·       2021– Fit for 55 (–55 % innen 2030)

·       2022– REPowerEU

·       Og nå 2025 – Forslag om 90 % utslippskutt innen 2040

Så kom bølge 2.

Etter 2020 var optimismen stor i gründermiljøene og i kapitalmarkedet. Det grønne skiftet virket å være i gang for alvor. Nye selskaper vokste frem, og kapital var tilgjengelig. Vi trodde Norge hadde klare fortrinn: rikelig fornybar energi kombinert med industri kompetanse fra olje og gass – en kombinasjon som kunne bygge broen til en grønnere fremtid.

Men verden er uforutsigbar. Mange initiativ ble aldri realisert, energi ble dyrt og tilgang til kraft en hindring, nye verdikjeder viste seg ulønnsomme uten støtte, og kapitalen tørket inn. I dag ser vi dessverre at klima igjen er skjøvet ned på prioriteringslisten – også blant de unge.

Og med bakteppet om daglige rapporter at nordområdene smelter, havstrømmer utfordres og at naturkatastrofer øker i omfang diskuterer vi fremdeles i Norge hva vi skal leve av etter oljen.

🚦Men står alt stille? Nei.

·       Sol-og vindkraft vokser globalt

·       Havvind bygges mange steder utenfor Norge.

·       Batteriteknologi tar kvantesprang

·       EV-er har passert knekkpunktet – her leder Norge an

Jeg byttet ut dieselbilen for ti år siden – og aldri så meg tilbake.

Det neste store knekkpunktet må handle om tungekjøretøy – en bransje med marginpress, et presset strømnett og høye krav til logistikk og drift. Her kreves innovasjon og nytenkning. Det er nettopp her vi i Fount har valgt å satse: vi bygger en plattform som gjør overgangen mulig.

Med smart ladelogistikk, integrasjon til flåtestyringssystemer og energistyring bidrar vi til at transportører kan redusere kostnader og nå klimamålene – uten at neste konjunktursvingning setter utviklingen på pause.

👉Så spørsmålet er ikke om tungtransporten skal elektrifiseres –men hvordan vi sammen sørger for at det skjer raskt nok.

‍

‍